Day 10 - Noe jeg er redd for

  • 27.01.2017, 11:28

Av og til kommer frykten snikende. Frykten for at jeg en gang kommer til å føle at det og sove er bedre enn å være våken, fordi drømmene er bedre enn virkeligheten. Sånn som jeg følte det høsten for tre år siden. Jeg er redd for at jeg kommer til å havne så langt nede igjen, at jeg ikke vil gjøre noen verdens ting. Jeg er egentlig ikke så veldig redd for min egen del, jeg vet jo at jeg har kommet meg gjennom det en gang før. Jeg er mer redd for hvordan de i rundt meg skal takle det. Familien min har jo opplevd det en gang, men da bodde jeg så langt unna at det var kanskje ikke så tett på som det hadde kommet til å blitt nå. Da hadde de ikke mulighet til se det på nært hold hele tiden, hvordan jeg var tjuefire timer i døgnet, sju dager i uken. Jeg er redd for at kjæresten hadde håndtert det dårlig, at det hadde gått utover oss. Han har jo bare kjent den lykkelige siden av meg. Han sier gjentatte ganger at han er så glad fordi jeg alltid er så smilende. Jeg har lovd han at jeg skal fortelle han hvis jeg kjenner at jeg brygger på noe.

Jeg har lest forskjellige artikler om at det er hardt for de nærmeste når noen er deprimert. De vet ikke helt hvordan de skal takle det, så de ender heller opp med å skyve seg unna når de trengs mest. Jeg vet hvertfall veldig godt at det som hjalp meg mest var at noen bare var der. En klem var det som gjorde meg godt.

Jeg er redd for at jeg skal havne på bunnen og ingen er der til å hjelpe meg opp igjen.

0 Kommentarer

Skriv en ny kommentar

Velkommen

Sunniva Gravem

Jeg heter Sunniva, er 22 år og bor i en liten bygd på Nordmøre. Dette er mitt lille fristed hvor jeg kan skrive om hva jeg vil, så her kan det dukke opp så og si hva som helst. Jeg håper du vil trives her inne!

Søk i bloggen

Viktige innlegg

Sunn fornuft

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Blogglisten
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits