Challenge - Over og ut

  • 07.02.2017, 13:38

Okei. Greit. Jeg har lagt challengen på hylla. I begynnelsen var det gøy å sette seg ned å skrive et innlegg om dagen. Få noe ut fra hjertet og inn på bloggen. Men det var fordi jeg valgte hvilke temaer jeg ville skrive om av de temaene som var på listen. Men så dabbet interessen av, jeg følte jeg skrev bare fordi jeg måtte og innleggene var ikke særlig bra. Derfor bestemte jeg meg for å slutte. Jeg vil heller skrive når jeg har noe jeg vil si, noe jeg vil dele med omverden. Det var gøy så lenge det varte, men forhåpentligvis gjør dette at bloggen blir bedre. Det kommer sikkert ikke et nytt innlegg hver dag, men når det kommer er det hvertfall mye bedre enn hva det er som har vært tidligere. 



Så, hvis det er noe dere har lyst til at jeg skal skrive om eller noe sånt, så er det bare å legge igjen en liten kommentar sånn at jeg får tips og idéer! 

Day 18 - Mine favoritt serier

  • 04.02.2017, 19:53


Bildelink.

Pretty Little Liars
I den lille byen Rosewood bor de fire jentene Spencer, Hanna, Emily og Aria. Jentegjengens venninne og leder Alison forsvinner og de glir fra hverandre. Ett år senere begynner jentene å motta meldinger fra en person som kaller seg A. A truer jentene med at deres dypeste hemmeligheter skal offentliggjøres. I begynnelsen tror jentene at det er Alison, men så blir liket hennes funnet. Meldingene fortsetter og jentene skjønner at det er noen der ute som vet om hemmelighetene deres, som bare Alison skulle ha visst. Serien følger jentene i det de prøver å finne ut hvem det var som drepte venninnen deres og hvem denne mystiske A er.


Bildelink.

The Vampire Diares
Serien følger Elena i byen Mystic Falls. De to vampyrbrødrene Damon og Stefan flytter inn og intrigene og kjærlighetshistoriene begynner. Elena mistet begge foreldrene sine i en bilulykke, så nå er det tanten hennes Jenna som passer på hun og lillebroren Jeremy. Vampyrer kommer og går, men det er ikke bare disse mystiske skapningene som eksisterer. 

Anbefaler virkelig disse to seriene på det sterkeste! Førstnevnte ser jeg nå på nytt, noe som irriterer kjæresten av og til fordi han ikke klarer å henge med så da blir det litt kjedelig for han å se på, haha. Begge seriene har drama så det holder, men også lykkelige stunder og kjærlighet, akkurat sånn som jeg liker det! Så, hvis du ikke har noe å se på en kveld er det bare å gå på Netflix og finne frem en av disse, og hvis du liker litt drama så vet jeg at du kommer til å kose deg med disse to! 

Day 17 - Akkurat nå

  • 03.02.2017, 13:23

Før jeg dro frem macbooken for å skrive litt her på bloggen, satt jeg pladask i sofaen med strikkingen i hendene og Pretty Little Liars på tv´n. På onsdag var jeg på strikkekafé sammen med mamma og etter det kom strikkegnisten tilbake igjen. Var visst det som trengtes for at pinnene skulle røre på seg igjen! Så nå er jeg ferdig med første arm, straks ferdig med for- og bakstykke og den andre armen er påbegynt. Når den er ferdig så er det bare å få alt inn på en pinne og strikke ferdig resten av genseren. 



Jeg har aldri vært på strikkekafé før, men det var skikkelig koselig. Jeg var den yngste der, men det har absolutt ingenting å si når vi som var der har den samme interessen, da tenker man ikke over alderen i det hele tatt. Var faktisk jeg som spurte mamma om hun ville være med, noe jeg tror og håper hun også synes var koselig. 

Det er skikkelig godt og føle gleden i håndarbeidet igjen! Timene flyr av sted når jeg sitter for meg selv med garnnøstene. Hvertfall hvis jeg har en god serie på i bakgrunnen, da er jeg i mitt element. Men nå frister det egentlig mest å bare klappe sammen mac´n igjen og fortsette med strikkingen, jeg er virkelig på god gli i dag! 

Day 16 - Mitt nåværende forhold

  • 02.02.2017, 11:10

Hvor lenge har dere vært sammen?
Vi ble kjent 23.april i fjor og etter de hang vi bare mer og mer sammen. Det gikk gradvis over til å være kjærester, så jeg vet egentlig ikke helt eksakt hvor lenge vi har vært sammen. Derfor har vi bare satt datoen vi møttes som datoen vår. Så sånn sett, er det ni måneder. 

Hvordan møttes dere?
Vi matchet på Tinder, snakket litt frem og tilbake der før vi la hverandre til på Facebook. En fredagskveld var jeg på en snurr og i tre-tiden fant jeg ut at det var veldig lurt å ringe denne fyren jeg hadde snakket litt med å invitere han på besøk med en gang. Han kom og plukket meg opp på nachet og ble med meg hjem, haha. 

Hvem var mest giret?
Begge to egentlig. Det gikk ikke en dag uten at vi snakket sammen i begynnelsen, før det gikk over til at det ikke går en dag uten at vi møtes.

Var det noen komplikasjoner?
To. Den ene var at jeg var veldig usikker på om jeg stolte på han, da jeg hadde blitt såret før. Den andre var og er at han ikke har oppholdstillatelse, men det er er forhåpentligvis straks i boks! 

Hvordan ble dere sammen?
Som sagt så bare ble det sånn, haha. 

Hvem sa jeg elsker deg først og hvordan skjedde det?
Han. Vi lå i sengen og snakket om oss og forholdet vårt, før han slapp "bomben". Men det var egentlig ikke en bombe, jeg hadde bare gått og ventet på at han skulle si det først, hihi. 

Bor dere sammen?
På papiret nei, men vi sover sammen så og si hver eneste natt.

Hva er hans beste sider?
Han er så oppmerksom på hvordan jeg har det. Han gjør små ting hver eneste dag som lyser opp hverdagen min. Han gir de beste klemmene.

Og dårligste?
Han har en helt annen døgnrytme enn meg, så han legger seg tidlig og står opp tidlig. Jeg er stikk motsatt, så det blir litt kræsj av og til. En annen ting er at han er veldig flink til å ha telefonen på lydløs og legge den fra seg et sted, så når jeg ringer er det ikke alltid like lett å få tak i han, haha. 

Hva krangler dere om?
Vi har aldri hatt en skikkelig krangel, men vi kan ha små diskusjoner om hvilken film vi skal se eller hva vi skal spise til middag, så ikke de store greiene.

Hva gjør dere når ingen andre ser?
Lekesloss.

Hvilke komplimenter gir dere?
Han kaller meg "beautiful" og jeg kaller han "handsome". Titt og ofte kaller han meg perfekt, men da sier jeg i mot, haha. 

Hvilket bilde av han er din favoritt?

Og av dere to?

Noe du vil avslutte med?
At jeg er lykkelig, så innmari lykkelig ♥

Spørsmålene har jeg lånt fra Elsa Billgren.

Day 15 - Hva jeg har i veska

  • 01.02.2017, 14:12



Bankbrikke. Nøkkel. Ibux. Antibac-servietter. Blotting paper. Bind. Antibac-spray. Kam. Tampong. Carmex.
Babylips. Nissefigur. Papir. Tyggis. CuraMed. Tranebær. Øretelefoner. P-piller. Pengbok. 

Når jeg var en liten jente husket jeg at jeg så filmen "Along Came Polly" hvor Jennifer Aniston hadde en veske med alt mulig i. Jeg hadde også lyst til på ha en sånn veske, så jeg tok en jeg hadde liggende og stappet den full med tilfeldige ting jeg hadde i skuffer og skap. Lite viste jeg da at jeg kom til å ende opp med en veske med mye rart i. Men alt har faktisk en grunn. Selv den lille nissefiguren som jeg fikk i adventskalender gave på jobben, men som jeg glemte i veska og fant først nå, haha. 

 

Day 14 - Ti kjappe

  • 31.01.2017, 18:29

1. Hva var den første tanken som slo deg når du så deg selv i speilet i morges? 
At jeg kanskje burde ha fjernet mascaraen før jeg la meg og at det er på tide med en hårvaskedag, haha. 

2. Hvem er den fjerde personen på tapt anrop listen din? 
Mamma, helt enkelt og greit. 

3. Hva står det på den siste sms-en i innboksen din? 

4. Hva har du på deg akkurat nå? 
Hettegenser, kosebukse og undertøy. Har akkurat vært ute å gått en tur, så når jeg er ferdig her hopper jeg i dusjen!

5. Hvilke(t) ord bruker du igjen og igjen?
"Stop it" Kjæresten er innmari flink på å torturere meg med kiling.

6. Din favorittalder i livet så langt? 
Det må enten bli når jeg var 12 år og somrene var så lange at de aldri sluttet, eller den alderen jeg er i nå. 

7. Hva har du som skjermbilde på mac´n? 

8. Hva var det siste du sa til noen i dag? 
"What?"

9. Hvis du kunne skiftet navn, hva ville du endret det til?
Oline, jeg synes det er et så fint et navn og oldemoren min het det. 

10. Hvilket bilde på Instagrammen din har fått flest likes?

 

Day 13 - Utroskap

  • 30.01.2017, 21:37

Jeg personlig har nulltoleranse for utroskap. Som jeg sa til en kompis for en stund siden, hvis du har et behov for å være utro så er du ikke lykkelig i forholdet. Enkelt og greit. Dette var noe jeg sa rimelig tidlig til kjæresten når vi begynte å henge sammen. Hvis man har så lyst til å prøve seg på noen andre, så kan man like greit spare den stakkaren som sitter hjemme for litt ekstra hjertesorg og gjøre det slutt før man drar. Jeg har aldri i mitt liv vært utro og jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet at jeg aldri kommer til å være det heller. Jeg har rett og slett ikke hjerte til å gjøre det. 

Jeg er såpass trofast, at hvis jeg begynner å "holde på" med en fyr (som vi så fint sier, haha), så holder jeg meg unna andre. Som når jeg møtte kjæresten, allerede etter vår første "date" så slettet jeg Tinder og fokuserte kun på han. Vi var jo ikke seriøse på det tidspunktet, men jeg følte uansett at det ikke var noe vits å snakke med noen andre når jeg allerede likte denne amerikaneren så godt. 

Hver enkelt person har jo selv en grense hvor de mener det går fra og være vennlig til at det er utroskap. Min grense er litt spredd, det spørs litt på situasjonen. Hvis kjæresten hadde begynt å skrevet med en jente bak min rygg, sendt "søte" meldinger og andre ting til henne, så hadde jeg sett litt på det som en start på utroskap. Han har jo ikke direkte gjort noe, men hvorfor gjøre det hvis man er i et forhold? Det hadde hvertfall gjort at jeg ikke hadde følt meg så veldig bra. Jeg har ikke noe i mot at kjæresten snakker med andre jenter på fest eller andre steder, men hvis han legger hånden sin på låret hennes eller gjør andre småting, så ser jeg på det og som starten på utroskap. Men, det er ikke grunn nok til at jeg avslutter forholdet. Jeg hadde kommet til å snakket med han og fått han til å innse at dette er noe som gjør meg vondt. Hadde jeg derimot fått vite at han hadde kysset noen eller noe enda verre, hadde jeg hørt på forklaringen hans for å deretter avslutte det hele. Jeg er ikke fornøyd med å bare være den han kan bruke når han ikke har noen andre. 

Jeg tror ikke at kjæresten kommer til å være utro, temaet var rett og slett mine tanker på utroskap.

Bildet er fra Unsplash.com.

Day 12 - Noe jeg har laget

  • 29.01.2017, 20:18



Jeg lærte meg å strikke når jeg var cirka sju år gammel. Det var min kjære bonusbestemor som brukte timer på å hjelpe meg å få pinnene til å høre etter og garnet til å forme seg til noe fint. Jeg strikket aldri noen store greier, det var for det meste tøfler og trekk til å ha rundt iPaden. Jeg så på det å strikke noe stort og avansert som veldig skummelt og noe jeg kom til å irritere meg noe sinnsykt over hvis jeg ikke fikk det til. 



Men så, høsten 2015 fant jeg fram pinnene og et tonn med garn for å prøve meg på en Marius-genser. Strikkingen gikk som en lek og plutselig satt jeg der med en helt ferdig egenstrikket genser! Jeg var så stolt over meg selv og jeg tror kanskje at mamma og var veldig stolt over meg da. Når jeg først hadde fullført en, bestemte jeg meg for å lage en til. Denne gangen i grått og hvitt. Så nå har jeg to gensere som jeg har strikket helt selv!



Nå for tiden holder jeg på med en Nancykofte. Den har det derimot ikke gått like fort med, jeg har ikke hatt samme gnisten for å strikke. Jeg drar den frem i ny og ned så det blir vel til slutt. Kanskje jeg blir ferdig med den til neste høst? 

Day 11 - Bilen min

  • 28.01.2017, 17:27



Dette underverket av en bil dere ser nå, er mine kjære Lada Samara. En rusten gammel (kremt, han er født i 1997, men årene har ikke vært snill mot han) russer som jeg lærte meg å kjøre i og som nå er mitt helt eget fremkomstmiddel. Mamma fikk denne i 2000, og jeg fikk den i 2016. Jeg tror neppe at den lever lenge nok til at mitt fremtidige barn kan ta den over, men det hadde vært innmari gøy. Den har ikke et snev av servo, abs-bremser eller airbag, men jeg liker russeren min veldig godt. Før jeg tok den over hadde den stått i ro i en garasje i fire år, så jeg ble veldig glad når den gikk gjennom EU-godkjenningen med bare noen småfeil som var lett og fikse! Det var også noen småting jeg ville fikse som jeg ikke var nødt til, som at blinklysbryteren ikke slo seg av av seg selv. Ny bryter måtte bestilles på Ebay, fra Tyskland av alle ting, haha. Her sitter jeg i Norge, med en russisk bil og skaffer deler fra Tyskland. 

Det er kanskje ikke verdens beste bil, men den er min og jeg kommer meg fra A til Å.

Day 10 - Noe jeg er redd for

  • 27.01.2017, 11:28

Av og til kommer frykten snikende. Frykten for at jeg en gang kommer til å føle at det og sove er bedre enn å være våken, fordi drømmene er bedre enn virkeligheten. Sånn som jeg følte det høsten for tre år siden. Jeg er redd for at jeg kommer til å havne så langt nede igjen, at jeg ikke vil gjøre noen verdens ting. Jeg er egentlig ikke så veldig redd for min egen del, jeg vet jo at jeg har kommet meg gjennom det en gang før. Jeg er mer redd for hvordan de i rundt meg skal takle det. Familien min har jo opplevd det en gang, men da bodde jeg så langt unna at det var kanskje ikke så tett på som det hadde kommet til å blitt nå. Da hadde de ikke mulighet til se det på nært hold hele tiden, hvordan jeg var tjuefire timer i døgnet, sju dager i uken. Jeg er redd for at kjæresten hadde håndtert det dårlig, at det hadde gått utover oss. Han har jo bare kjent den lykkelige siden av meg. Han sier gjentatte ganger at han er så glad fordi jeg alltid er så smilende. Jeg har lovd han at jeg skal fortelle han hvis jeg kjenner at jeg brygger på noe.

Jeg har lest forskjellige artikler om at det er hardt for de nærmeste når noen er deprimert. De vet ikke helt hvordan de skal takle det, så de ender heller opp med å skyve seg unna når de trengs mest. Jeg vet hvertfall veldig godt at det som hjalp meg mest var at noen bare var der. En klem var det som gjorde meg godt.

Jeg er redd for at jeg skal havne på bunnen og ingen er der til å hjelpe meg opp igjen.

Day 9 - Fem fakta om meg

  • 26.01.2017, 18:02

Måtte bare ta en pause i går, var i Molde sammen med pappen min mesteparten av dagen. Mammaen, tanten og onkelen til kjæresten kom for å se hvor han bor  på kvelden og jeg var egentlig rimelig sliten. Beklager! 

1. Jeg er livredd for edderkopper. Tåler ikke de krypene der i det hele tatt. Jeg vet veldig godt at de ikke kan gjøre meg noe skade (bortsett fra et lite bitt som klør i noen dager), men det hjelper ikke, haha. Jeg gjør alt for å unngå å røre de, noe som innebærer at de i rundt meg må ta seg av å mose de i et papir. Er jeg alene blir jeg selvsagt tvunget til å gjøre det, men hjertet dunker godt en stund etterpå.

2. Jeg har vært av og på når det gjelder blogging i snart 10 år! Det er litt sykt å tenke på, at jeg fortsatt sitter her å taster tankene mine på en blogg etter så lang tid. Når jeg først begynte, blogget jeg sikkert fem innlegg om dagen i en uke eller to, før jeg tok en lang pause, slettet bloggen, lagde en ny en og gjorde akkurat det samme om igjen, haha!

Meg for to år siden, som jeg savner det lange håret mitt!

3. Jeg har en YouTube kanal som jeg håper å få litt liv i igjen, jeg må bare få fikset det sånn at fokuset på kameraet mitt hører etter meg og ikke lever sitt eget liv. Kjæresten er også interessert i å lage videoer sammen med meg, så forhåpentligvis skjer det noe der om ikke så lenge!

4. Jeg har ikke turt å se alle de videoene som visstnok gjør at alle sammen blir vegetarianere etterpå, av den ene grunnen at jeg synes det er så godt med litt kjøtt i hverdagen, at jeg hadde fått så dårlig samvittighet av å spise etterpå, haha. 

5. Jeg begynte å ta førerkortet i 2013, men ble ikke ferdig før november i fjor. Slet veldig med å ta teorien (prøvde å ta den 10 ganger før jeg klarte den, kremt...). Siste gangen jeg prøvde tok jeg den muntlig, noe jeg skulle prøvd å gjøre tidligere! Var så mye enklere å forstå spørsmålene når noen leste de for meg! Fikk 3 feil og gikk ut fra Statens Vegvesen med et bredt smil! En måned senere sto jeg med førerkortet i hånden, med et enda bredere smil! 

Day 8 - Mitt stjernetegn og meg

  • 24.01.2017, 20:09

Dagens tema er stjernetegnet mitt og om jeg føler det passer til meg. Jeg er da løven, så jeg googlet det rett og slett. Dette var hva jeg fant på Horoskopene.no. 

"Personer som er født i løvenes tegn hater å kjede seg. De føler behov for å bestemme over og belære andre. Løvene er meg stolte personer med et stort ego. De forhaster sjelden. Det beste du kan gjøre er å rose en løve. Løvene er alltid lidenskapelige og har lett for å sløse med penger. Det finnes to typer løver, den utadvendte og den stille.

Den kvinnelige løven er sentimental og feminin. Hun vil gjerne bestemme over andre og kan i likhet med den mannlige løve være både arrogant og forfengelig. Hun har godt smak og er ofte utadvendt. I kjærlighetslivet liker hun at sin partner er kreativ og gir henne dyre gaver. Hun krever oppmerksomhet og liker ikke tøffelhelter. Hun misliker at noen tar henne for gitt. Hun er trofast så lenge hennes partner også er det. Når det gjelder penger bruker hun ofte mer penger enn hun har på dyre klær etc. Hun er en god mor som gir sine barn mye oppmerksomhet."

Jeg kan jo begynne fra begynnelsen. Jeg hater virkelig å kjede meg. Jeg blir rastløs og småsint egentlig. Det betyr ikke at jeg ikke har noe i mot å ligge i senga en hel søndag og se på serier, så lenge det underholder meg er jeg fornøyd. Jeg har kanskje en liten trang til å bestemme over andre, men det ligger litt i at jeg ofte har et eget system på hvordan jeg gjøre noe, så da liker jeg at folk gjør det samme som meg, haha. Vil ikke påstå at jeg er så stolt eller har et stort ego. Jeg forhaster meg veldig ofte, tenker ikke over ting før jeg gjør de. Jeg liker å få ros, men mange ganger føler jeg også at folk ikke mener det, så da har det motsatt effekt, haha. Lett for å sløse med penger, den kan jeg skrive under på! Jeg er en blanding mellom utadvendt og stille, det varierer fra dag til dag.

Jeg er veldig sentimental, og liker å være feminin når jeg vil. Litt forfengelig er jeg vel, men har absolutt ikke noe i mot å forlate huset uten sminke, i joggebukse og med håret i en klump. Jeg vil jo selv si at jeg har en god smak, for jeg liker det jo selv, haha. Det med at jeg partneren må gi dyre gaver, stemmer ikke i det hele tatt. I bursdagsgave fra kjæresten fikk jeg en gave som ikke kostet han noen verdens ting, men som fortsatt var fantastisk! Elsker oppmerksomhet, spesielt hvis det kommet fra kjæresten, men jeg liker også at han er selvstendig og klarer seg uten meg, så det stemmer godt. Jeg liker ikke å bli tatt for gitt. Det er helt spot on at jeg er trofast så lenge partneren er det, men jeg tror ikke at jeg hadde kommet til å gjort noe mot kjæresten selv om han hadde vært utro mot meg. Da hadde jeg heller forlatt han. Jeg har jo ingen barn, så det kan jeg ikke si noe om enda.

Alt i alt, så var det mye som stemte, så jeg er vel en løve innerst inne! 

Bildet er fra Unsplash.com.

Day 7 - Noe jeg ikke kommer over

  • 23.01.2017, 18:31

Man skulle kanskje tro at jeg kom til å skrive om en fyr jeg hadde holdt på med, eller en kjæreste som det ble slutt med, men dette innlegget skal jeg dedikere til det jeg ser på som den fineste byen i Norge, nemlig Trondheim! Som jeg har nevnt tidligere bodde jeg i Trondheim fra august 2014 til februar 2016. Når jeg først flyttet dit syntes jeg byen var så veldig stor og forvirrende, men etter noen måneder hadde jeg Trondheim i min hule hånd. Jeg visste hvilken buss jeg skulle ta for å komme meg fra a til b, hvor mine favoritt butikker lå, hvor de gode matplassene var og de tryggeste gatene å gå når man skulle hjem en sen kveld. 

Jeg sa før jeg flyttet hjem, at jeg skulle bare være hos mamma i noen måneder før jeg kom tilbake igjen. Jeg hadde forelsket meg totalt i byen. Sånn ble det ikke. Jeg fant heller ut at det var mer fornuftig og bo gratis hjemme og jobbe. På toppen av det møtte jeg jo en amerikaner, så jeg ble værende på Tingvoll.

Men jeg tenker på den fantastiske byen nesten hver dag. Jeg skulle gjerne ha flyttet tilbake dit en gang, men sånn som situasjonen er nå blir nok ikke det å skje. 

Trondheim ♥

Bildet er fra Unsplash.com.

Day 6 - Lottogevinst på 20 mill

  • 22.01.2017, 17:39

Hvis jeg hadde vunnet 20 millioner i lotto i morgen, hadde jeg først og fremst betalt ned studielånet mitt. Deretter hadde jeg kjøpt meg en ny bil, kanskje en Mini Cooper som jeg har siklet etter siden jeg så en for første gang for mange år siden. Så hadde jeg kjøpt meg et hus, på den fineste tomten i bygden. Huset skulle hatt garasje med plass til to bilder (min og kjærestens), fire soverom, to bad fordi det alltid er et som er opptatt og det ene skulle egentlig bare vært et toalett, et eget rom hvor jeg kunne sminket meg og hatt iMac´n min på, nesten det motsatte av en "man cave". Jeg skulle hatt en boblebadekar på det største badet og en king size seng på hoved-soverommet. Jeg hadde brukt noen av pengene på å kjøpt meg litt nye klær da jeg er drittlei av de klærne jeg har. Jeg hadde dratt til frisøren for å sette på extensions og for å få tidenes peneste farge. En liten del av pengene hadde jeg satt inn på min vanlige bankkonto, en del på en bankkonto for et eventuelt bryllup og barn, og de resterende hadde jeg satt inn på en høyrente konto. Sånn, da var mine 20 millioner brukt! 



Hva hadde du brukt 20 millioner på? 

Day 5 - Fem ting som gjør meg lykkelig

  • 21.01.2017, 19:13

1. Kjæresten. Er det noen som virkelig kan få meg lykkelig, så er det han. Det slår meg flere ganger om dagen hvor heldig jeg er som har funnet en fyr som prøver så hardt for at jeg skal ha det best mulig. Fra å la meg sove lenge om morgenen, til å spørre meg hva jeg vil ha til middag og å ta det beste toalettpapiret for jeg fortjener det aller beste, haha. Det er de små tingene som er viktige og de får han virkelig til!

2. Mamma. Min kjære mamma er alltid her for meg. Hun kan godt si i fra hvis hun ikke er helt enig i det jeg velger å gjøre, men hun støtter meg uansett hva. Det er en en grunn til at jeg har tatovert "Mamma " på håndleddet, enkelt og greit fordi at hun er den jeg setter mest pris på her i livet. 

3. Bestevenninnen. Hun har vært her for meg i så mange år og jeg håper jeg får beholde henne i årene som kommer. Vi har prøvd å finne ut av hvor og når vi møttes, men vi husker det ikke og det gjør heller ikke mødrene våre. Så hun har enkelt og greit bare alltid vært her! 

4. Små dyr. Synet av små dyr gjør meg faktisk veldig lykkelig, haha. Av og til fatter jeg ikke hvordan noen dyr kan være så små, men jeg dåner uansett. Sånn som kattungen vi har hjemme nå, han kan bite seg fast i hånda mi, men uansett smiler jeg fra øre til øre. 

5. Når andre er lykkelige. Empatien min påvirker meg på både godt og vondt. Hvis noen i rundt meg er lei seg blir jeg det, men hvis de er lykkelig så smitter det over på meg det å! Det er så herlig! 

Day 4 - Favoritt sang

  • 20.01.2017, 17:55


Alex & Sierra - Little do you know ♥

Day 3 - En vanskelig tid i livet

  • 19.01.2017, 11:30

Dagens tema traff meg egentlig litt hardt. Jeg har opplevd å være så langt nede, at jeg ikke så lyset i enden av tunnelen. 

Det hele startet sommeren 2014. Det var siste sommeren jeg bodde hjemme, før jeg skulle pakke ned sakene mine og flytte til Trondheim. Jeg brukte sommeren på å jobbe for å tjene penger til studiene, så jeg var så og si i 100% jobb. Mamma, lillesøster og stefaren min dro på ferie til varmere strøk, mens jeg ble igjen hjemme. Jeg hadde ikke noe i mot at de skulle dra, jeg derimot gledet meg til å få ha huset for meg selv en stund og kunne gjøre hva jeg ville. En liten forsmak på hvordan det kom til å bli den kommende høsten. Jeg hadde aldri hatt store problemer med å være alene, bortsett fra at jeg alltid har vært litt husredd, men det er det ikke noe låste dører ikke kan hjelpe mot. De første dagene var herlige, jeg jobbet, slappet av hjemme og bare koste meg alene. Men så, en dag jeg var på vei opp trappen for å hente noe på rommet bare datt jeg helt sammen i gråt. Ut av det blå, trillet tårene ned kinnene mine og jeg ante ikke hva det var som skjedde. Jeg sendte en melding til en venninne hvor jeg fortalte hva som hendte. Hun sendte melding tilbake hvor hun spurte om hun skulle ringe meg for å prøve å roe meg ned, hvorpå jeg svarte at det ikke var vits fordi jeg hadde ikke sjans til å snakke mellom tårene. Hun ringte uansett, noe som var veldig kjekt selv om jeg bare fikk stotret frem noen få ord. Etter den hendelsen tenkte jeg ikke noe mer over det. Resten av tiden familien var borte gikk kjempefint og jeg hadde ikke flere hendelser.

Noen måneder senere hadde jeg flyttet til Trondheim, gjennomgått fadderuka og begynt på grafisk design studiene. Men så merket jeg at jeg ble tyngre og tyngre til sinns. Jeg sov når jeg ikke var på skolen, jeg spiste for å få tiden til å gå og jeg var konstant nedenfor. Det kom til det punktet at når vekkerklokken ringte og jeg dro meg opp av sengen for å så se ut av vinduet at det regnet, bare endte opp med å legge meg ned i sengen igjen for å fortsette og sove. Litt regn ødela hele dagen min og jeg hadde ikke lyst til å gjøre noen verdens ting. 

Jeg begynte å dra hjem hver helg, for det var den eneste plassen hvor jeg lyste opp litt. Til slutt nevnte jeg for mamma hvordan jeg følte og hadde det. Hun sa at det kanskje var lurt at jeg ble hjemme en dag ekstra, sånn at jeg kunne stikke til legen på mandag. Jeg dro til legen, forklarte situasjonen min og fikk bekreftet det jeg hadde tenkt selv. Jeg var deprimert og på toppen av det hadde jeg fått angst for å være alene. Det kom som både et sjokk og en lettelse. Endelig hadde jeg et svar på hvorfor jeg var som jeg var. Men, hvorfor kunne jeg som alltid hadde fått hørt at jeg var en solstråle, plutselig være deprimert? Legen sendte en henvendelse til St.Olavs sånn at jeg kunne få hjelp fra psykolog til å finne ut av ting. Jeg ble også satt på anti-depressiva selv om jeg egentlig ikke hadde lyst å medisineres for noe som var psykisk. I ettertid er jeg sjeleglad for at legen ga meg tablettene, for jeg fikk avslag fra psykologen. De mente jeg ikke hadde alvorlige nok symptomer til å få hjelp. Jeg mener selv at det ille nok når en 20 år gammel jente ikke kommer seg ut av sengen fordi det regner. 

Etter en fjorten dagers tid begynte tablettene å slå inn. Jeg sov ikke så mye lenger, jeg gråt ikke og jeg begynte å gjøre mer normale ting. Men, det er ikke bare positivt. Jeg følte meg egentlig litt flat. Folk kunne fortelle meg triste saker fra deres eget liv og jeg så og si brydde meg ikke. Jeg kunne se triste filmer, noe som alltid gjorde at tårene rant som et fossefall fordi jeg er stappfull av empati, og øynene mine var som ørken. Jeg var ikke helt meg selv. Gradvis ble det bedre, men aldri helt bra. I februar 2016 flyttet jeg hjem igjen til mamma etter å ha valgt og slutte på studiene før tiden. Da ble jeg og mamma enige om at nå var kanskje det beste tidspunktet og slutte på anti-depressivaen for å sjekke hvordan jeg klarte meg uten. Jeg dro til legen, han var enig og jeg trappet ned. Jeg ble overlykkelig den dagen jeg så "Marley & Me" for endte gang og tårene rant nedover kinnene mine på slutten. Jeg ble meg selv igjen.

Angsten sliter jeg fortsatt litt med, men langt i fra på samme viset som før. Jeg har ikke noe problemer med å være alene hjemme en dag, men går det flere dager så kjennes det. Jeg liker også best å sove sammen med noen, så da er det innmari godt å ha en kjæreste man kan krype inntil om kvelden. 

Puh, nå fikk jeg skrevet litt fra meg og dette innlegget ble ganske langt, men jeg håper det var greit uansett å lese! 

Bildet er fra Unsplash.com.

Day 2 - Mitt drømmebryllup

  • 18.01.2017, 11:14

Det er vel de fleste jenters drøm å få være prinsesse for en dag, jeg vet hvertfall at det har vært og fortsatt er en av mine store drømmer. Jeg har et godt bilde inne i hodet mitt om hvordan jeg vil at mitt bryllup skal være, men jeg har ikke satt meg ned og planlagt det hele. Er vel litt for tidlig det, når jeg og kjæresten ikke har vært sammen i et år engang, haha. Men, jeg ser på diverse programmer på tv´n som "Say yes to the dress" og andre lignende programmer, som har gjort at jeg har fått et klart bilde på blant annet hvordan min brudekjole skal se ut hvis jeg noen gang skal gifte meg. Har dessverre ikke funnet en på nett som jeg virkelig liker, så noe bilde blir det ikke på dere. 



Jeg har veldig lyst til å ha et utendørsbryllup om sommeren, men det må selvsagt være et lokale man kan ha i bakhånd i tilfelle himmelen bestemmer seg for å slippe ned regndråper i stedet for solskinn. Det eneste jeg kan bruke for å forklare stilen jeg vil ha over bryllupet må bli en blanding mellom flower power og classy shabby chic, hvis det i det hele tatt gir noen mening, haha. Jeg vil at det skal være blomster, planker, malt på tekst, altså enkle men fine dekorasjoner. Er det en ting jeg har tenkt på så er det at jeg vil ha en plass hvor det ligger et polaroid kamera hvor gjestene kan ta bilder av seg selv og feste i en gjestebok. Det blir litt morsommere enn en gjestebok hvor folk bare signerer. 




Men, selv om jeg har lyst til å gifte meg en gang, så har jeg bestemt meg for at jeg ikke vil gifte meg i kirken og jeg vil ikke at en prest skal ha seremonien. Jeg er døpt og konfirmert i kirken men jeg er ikke kristen på noe plan, så jeg synes det blir litt feil å stå der å si at jeg elsker mannen jeg skal gifte meg med fordi Gud har noe med det å gjøre. Derfor blir det et humanetisk bryllup, men det skal være like koselig og fint uansett! 



Så får vi se da, om jeg noen gang kommer til å være hvit brud. Jeg krysser i hvertfall fingrene jeg får gifte meg en gang, for prinsesse for en dag har jeg veldig lyst til å være! 

Alle bildene i dette innlegget er fra Unsplash.com.

Day 1 - Et sted jeg kunne bodd

  • 17.01.2017, 11:12

Er det et sted i hele verden jeg har lyst å flytte til, så er det England! Jeg har hatt en fascinasjon for dette fine landet i mange år og jeg bli aldri lei. Høstferien 2013 dro jeg og mamma en kjapp svipptur til London, noe som gjorde at kjærligheten jeg har for England ble bare sterkere. Jeg har helt siden jeg var liten elsket å snakke engelsk, noe jeg tror har et lite innspill på hvorfor jeg liker dette landet så godt. Den fine gammeldagse stilen som de har på bygningene sine er noe jeg virkelig liker, skulle ønske det var slik her hjemme i Norge og. 



Når jeg og mamma var i London, var det å sitte på en klassisk rød to-etasjes buss noe jeg MÅTTE få med meg. Vi var jo langt i fra kjent med hvordan buss systemene der fungerer, så når vi så en rød buss komme kjørende gikk vi på og spurte bussjåføren hva det kostet. Da bablet hun i vei med en bred engelsk dialekt og kjeftet delvis på oss "dumme" turister, som ikke forsto at det var egne røde turist busser vi måtte ta, haha. Er ikke bare bare å være mor og datter på tur heller. Men, vi kom oss til en turist buss og fikk en guidet tur rundt i Londons gater! 



England er et helt fantastisk land, et land jeg definitivt skal reise tilbake til. Men neste gang jeg drar dit, skal jeg ikke reiste dit alle andre reiser, men heller til de små byene. Jeg er veldig forelsket i Brighton, en fin liten by som ligger ved sjøen. Den byen kunne jeg godt bodd i selv, hvis jeg skulle flyttet dit. De har en brygge med karuseller, små matboder og en drøss med måser (som jeg fint hadde klart meg uten, haha) som ser så innmari koselig ut! Det ligger mange små butikker i de mange små gatene rundt om i byen. Det hadde vært så herlig å gått fra butikk til butikk, før man avslutter dagen på en liten kafé. Ah, Brighton, du tar meg med storm! 



Det som er litt morsomt med dette da, er at som dere kanskje vet kjæresten min amerikansk og han kan ikke fordra England i det hele tatt. Han sier de snakker lite fint der, det regner hele tiden og det er bare en dårlig plass, haha. Så, jeg skal nok se lenge etter å få bo i England hvis ikke kjæresten plutselig får et anfall og skjønner at England er herlig! 

Alle bildene i dette innlegget er fra Unsplash.com.

30 Days Challenge

  • 16.01.2017, 19:43



For å få frem skrivelysten min fra mørket igjen og litt liv i denne bloggen, har jeg bestemt meg for å gjøre en challenge. Nå skal jeg skrive 30 innlegg på 30 dager. Temaene til innleggene har jeg fått fra StyleConnection, men jeg har endret litt på noen av de og lagt til mine egne. Var ikke alt som passet helt til meg, men også noen temaer jeg ikke følte for å skrive om på en offentlig blogg. Første innlegg kommer i morgen, deretter ett om dagen i en måned. Jeg krysser fingrene for at dette blir gøy for både meg og dere som stikker innom bloggen min fremover! 

Challenge, here I come! 

Velkommen

Sunniva Gravem

Jeg heter Sunniva, er 22 år og bor i en liten bygd på Nordmøre. Dette er mitt lille fristed hvor jeg kan skrive om hva jeg vil, så her kan det dukke opp så og si hva som helst. Jeg håper du vil trives her inne!

Søk i bloggen

Viktige innlegg

Sunn fornuft

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Blogglisten
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no